Dagen det gikk galt – Dagen eg gikk i bakken!

Dagen det gikk galt startet som alle andre dager. Det var en lørdag for ca 20 år siden og eg befant meg i Tromsø. Lite ante eg att dette skulle bli en dag eg husker resten av livet mitt. Eller det er ikke helt sant, det er en halvtime, eller time eg ikke husker noen ting av. Det er helt svart.

Dagen der eg går i bakken.

Det var som sagt en lørdag. Det var ettermiddag og eg gikk og surret i gatene i Tromsø. Eg var sammen med Tom, en DJ som jobbet på et annet utested i byen, denne måneden. Selv jobbet eg på SAS hotellets nattclub. Vi gikk rundt og gjorde ingenting, bare ventet på at tiden skulle gå.

Vi bestemte oss etter vært for å gå til Nerstranda, et kjøpesenter i byen. Som vanlig når man er på kjøpesentet så er det stort sett vindus shopping det går i. Slik var det denne lørdagen og. Klokka nærmet seg 3 på ettermiddagen og vi beveget oss oppover i etasjene.

Dagen på Nerstranda senter
http://www.klepierre.com

I øverste etasje finner Tom noe spennende han vil se på.  For min del går eg i gangen og kikker på det eg kan best, nemlig å se på pene Tromsø damer.

Lener meg mot gelenderet i øverste etasje, det er åpent helt ned. 3/4 etasjer. Eg kikker på damene, prøver selvfølgelig å være diskret.

Plutselig så skjønner eg at noe er galt, men før eg får reagert så går alt i svart og eg faller om.

Dagen der eg pisser på meg.

Eg kommer til meg selv noe senere. Hvor lang tid det har gått vet eg ikke, men eg våkner på sykehuset i Tromsø. Ør, forvirret, trett og gjennomvåt mellom beina.

Etterhvert så skjønner eg at eg har hatt en føling som har slått meg i bakken. Eg har ligget der på gulvet, på et kjøpesenter, lørdag ettermiddag og sprellet som om eg hadde eplepsi. ( Har eg blitt fortalt)

Eg ble selvfølgelig hentet av ambulanse og kjørt direkte til sykehuset. Tom stakkars han ble så redd at han stakk sin vei, etter at ambulansen kom. Vi fikk heldigvis tatt oss en skikkelig prat dagen etterpå.

dagen eg kjørte ambulanse
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix

Etterhvert slapp de meg ut fra sykehuset. Heiv meg i en taxi tilbake til hotellrommet mitt. Der var det bare å få av seg gjennomvåte bukser. Stille vekkerklokka og få seg noen timer på øyet før eg må komme meg på jobb.

The show must go on!

Når du opplever denne type følinger da er det ikke mye igjen av deg. Du blir hinsides trøtt og utslitt. Kroppen bruker alt av energireserver som den har lagret for å få deg på beina igjen.

Men det kunne jo ikke stoppe meg. Eg var leid inn for å gjøre en jobb. Eg skulle underholde byens voksne publikum. Deres sjanse til å sende sultne blikk og kanskje bevege seg på grensen av uanstendige forslag kunne jo ikke stoppes pga en DJ som ikke klarte å holde seg på føttene.

På et eller annet vis så klarte eg å prestere denne kvelden også, og det var ikke siste gangen eg ble booket inn for å spille plater for byens befolkning.

Tagged , , , , , , , , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.