Bamse ble ikke med hjem!

En helg i Campingvogna.

Historien som eg skal fortelle hendte for noen år siden og handler om Marie og hennes bamse. Marie er som jenter flest meget sta og bestemt. Går ikke ting slik ho har sett det for seg så ramler verden i hodet på henne.

Det var helg og vi hadde bestemt oss for at den skulle tilbringes i campingvogna. Været var fint og alt lå til rette for en fantastisk fin familiehelg med sol, grilling, bading og alt annet som hører campinglivet til.

Vi har alle våre faste ritualer og ting vi må få med oss når vi skal på camping. Eg for min del må gå noen runder på dette med medisinsk utstyr og nød-proviant. Dritt i klær og slikt bare eg har sjokolade og insulin. For ungene så er det kosebamsene som gjelder. Både Arild og Marie har hver sin kanintøydukke som er den viktigste skapningen på jorden når de skal sove. Heldigvis klarte vi få disse med oss, slik at iallefall dette var på plass når vi en gang ut på kvelden skulle få de i seng.

Det ble en superduperfin helg der alle koste seg og fikk ladet opp batteriene til en uke med barnehage, skole, jobb og alt det andre som vi vanligvis fyller ukene opp med.

familien på camping

Det ble bading, grilling, flying av drage, turer, geocaching osv. og før vi viste ordet av det så var det søndag og på tide å komme seg hjemover.

Søndagkveld og leggetid.

Vel hjemme igjen er det for ungene å komme seg ut i gata for å finne kameratene som de ikke har fått lekt med i helgen. Ikke så nøje med å få inn bagasje og slik, dette er jo noe som mamma og pappa fikser.

Og slik går dagen helt til vi skal på badet for å pusse tenner. Da er det katastrofen inntreffer:

Mamma!!!!- hvor er bamsen min? Marie er fra seg av frustrasjon. Det er jo komplett umulig å få sove ut denne. Hele familien blir satt i aksjon for å lete etter den. Vi letter over alt, i bilen, i bager og poser, under senga over senga, under teppet, i skap og skuffer. Overalt er vi, men finner vi den? Nei, den er og blir borte. Vi må etterhvert bare innse at bamsen er alene i campingvogna – katastrofe!

Bamse – hvor er du?

Nå har desperasjonen bredd seg over hele huset og Marie sine tårer er så mange og store at vi nesten  kan bade på stuegulvet. Klokka er leggetid og det er ikke snakk om at ho skal sove uten bamsen. Pappa prøver så godt han kan å fortelle henne at vi henter bamse i morgen. Det er for seint å reise å hente bamse nå. Tror du ho forstår dette? Nei, her gjelder ikke regler for sunn fornuft, her er det kun det å ha bamse i armkroken når ho sovner, som betyr noe.

bamse

Hvordan kommer vi oss i mål her? Mamma og pappa sin frustrasjon overgår snart Marie sin fortvilelse.

Bamse blir reddet.

Plutselig får eg en idé. Eg er god voksen og over 40 år gammel, men er eg for gammel til å be min mor om hjelp?

Et lite øyeblikk funderer eg litt på dette. Eg er voksen og skal være en god pappa, eg bør jo fikse mine barn selv? Eller, skal eg la fornuft og stolthet forsvinne og be min mor om hjelp? Eg gir fullstendig blaffen i stolthet og ære og ringe min mor!

Mine foreldre bor heldigvis veldig nærme vår campingvogn og som de gode besteforeldrene de er, så var de ikke vanskelige å be. Nesten før vi hadde lagt på så var de på plass hos oss. Bamse kom seg trygt hjem til Marie og tårer og fortvilelse ble forvandler til latter og smil.

Eg lurer på om de i et lite øyeblikk fikk noen bilder i hodet fra likende episoder når eg var på Marie sin alder? Eg har noen svake minner om en stor hvit bamse….

Takket være snille besteforeldre så ble Marie gjenforent med sin bamse og det var på tide å finner senga for en god natts søvn, med bamsen i armkroken.

-Kjell Arild

Tagged , , , , , , , , , , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.