Bryne – Stavanger til fots!

Bryne, Lørdag 3. Februar kl 1105

Da var det ingen vei tilbake. Eg lærer aldri og hadde atter en gang gått offentlig ut med hva eg hadde tenkt på. Denne gangen var det en fottur Bryne – Stavanger som var ideen. Eg trodde at eg var den eneste som var gal nok til å begynne å gå denne strekningen- Man kommer seg rimelig komfortabelt og raskt fra Bryne til Stavanger om man vil. Men tror du ikke at det møtte opp 3 stk. som ville bli med meg på fot tur.

Vi hadde avtalt avgang fra Bryne kl. 1100. Men takket være min glemsomhet overfor vaskemaskiner og tørketromler så ble det litt sånn kaostørking av nødvendig ull bekledning som gjorde at eg ankom startstedet litt sener en de andre.

Klar, ferdig, gå!

Vi går fra Bryne til Stavanger
Jeanette, Torunn, Thomas og Kjell Arild klar for avgang.

Vi begynner å bevege oss innover Sandtangen og legger kilometerne bak oss. Stemningen er hyggelig og vi er vanvittig heldige med været denne dagen. Sol fra klar himmel, omtrent ingen vind og ca 0 grader. Rett og slett et perfekt tur vær.

Noen av oss kjenner hverandre fra før av og noen gjør det ikke. Det er alltid spennende når eg gruppe mennesker som er relativt ukjente for hverandre møtes. Men her har vi en gjeng som er supermotivert for å komme seg til Stavanger til fots, eller så langt som mulig. Vi har alle våre historier og ting vi er opptatt av. Eg må si at det å møtes med et felles mål og ikke vite så mye om hverandre på forhånd er en spennende setting som fort kan skape grobunn for mange gode samtaler. Og idag så gikk samtalen lett og vi storkoste oss på veien.

Den første mila fra Bryne gikk stort sett på grus og var en overkommelig begynnelse. Vi ankommer  Orstad og det er på tide med en liten pause for å lette på trykket.

Derfra og til Gandal går turen på asfalt og det begynner å komme noen bitte bitte små kommentarer om dette med forskjellen på å gå på grus Vs asfalt. Men humøret og stemningen er fortsatt på topp og vi er fortsatt full tropp.

4 skygger på tur fra Bryne til Stavanger
På vei mot Gandal.

Snart halvveis.

Vi nærmer oss Gandal og begynner å ha fokus på å finne tur stien gjennom Sandved parken og Sandnes. Dette er en oppgave som Torunn fort tar ansvar for og fikser med glans. Etterhvert så kommer det frem i samtalene våre at Torunn driver å sykler fra Stavanger til Bryne i ny og ne. Noe som jo gjør at vi har kjentmenn ( eller rettere sagt kjentkvinne) med oss.

Sånn ca halvveis inn på stien gjennom parken finner vi en benk som nesten roper mot oss: “Bruk meg, eg er en perfekt lunsjbenk.” Det var på tide med matpause og en liten pust i bakken.

Dette var omtrent midt mellom Bryne og Stavanger og stemningen var fortsatt på topp.

Etterhvert så kom vi oss frem til Sandnes og føttene fikk igjen møte asfalten og ting gikk litt tyngre og verken i føttene begynte å gjøre seg bemerket. Trøsten var at vi bare trengte å komme oss til Lura og finne tur stien som går langs sjøen.

Når vi ankommer Lura må Thomas gi seg. Og for å være veldig tydelig på det: Thomas måtte ikke gi seg fordi han ikke ville være med oss mer. Thomas hadde en avtale som han måtte holde og kunne derfor ikke bli med lenger.

Fra Lura til Gausel går det greitt for to av oss. Torunn begynner å merke det på kroppen og har begynt å gå noen runder med seg selv om hva ho vil og hva ho klarer. Og ikke minst hva er fornuftig.

Man får vite mye personlig om mennesker når man er ute på en slik tur. Og etterhvert som eg hører på Torunn sin historie så blir eg mer og mer imponert over prestasjonen det er at ho i det hele tatt er i stand til å legge ut på denne turen.

Det at Torunn klarte å bli med oss helt til Gausel er en prestasjon på høyde med å bli olympisk mester i en gren ingen nordmann noengang har vunnet i.

Og da var vi 2, eller…?

Da var det eg og Jeanette som legger ut på siste etappe på vei inn til Stavanger og vi hører den kalde øla som roper stadig høyere på oss. Vi nærmer oss Viking stadion og det tikker inn en tekstmelding på telefonen min:

Er dere fortsatt på tur?

Hvor langt har dere kommet?

Viking stadion?

Da er det Oddbjørn som har bestemt seg for å bli med på siste etappe.  Han er på vei innover med bil og vil parkere bilen ved Viking stadion og løpe innover til han tar oss igjen.  Wow tenker både eg og Jeanette dette var sporty. Oddbjørn er ett godt stykke bak oss og vil bruke litt tid før han parkerer bilen så vi tanker at her er det mulig for oss å komme i mål før Oddbjørn når oss igjen.

Plutselig så fikk vi en energiboost og konkuransegenet våknet i oss. Og det trengte vi virkelig. Nå er vi ca 8 kilometer fra målet og føttene er ikke spesielt gode.

Vi går og går og ingen Oddbjørn er i sikte. Vi ankommer Stavanger og passerer en kirkegård som  brukes som en unnskyldning til å stoppe opp for en liten ut tøyning. Bedre å strekke ut her en inne på Beverly, tenker vi.

Hvem andre en Jeanette og eg har stått utenfor kapellet, på en kirkegård og drevet med ut tøyning?

6 timer 39 minutter og 54 sekunder og 35 kilometer etter at vi startet fra Bryne er vi i Mål!

2 minutter etterpå kommer Oddbjørn joggende til Beverly!

Den beste øla eg noen gang har drukket renner nedover i halsen min og gjør hvert eneste skritt verdt strevet frem til dette øyeblikket.

Det ble med den ene øla  og vi må begynne på veien hjemover. Tror dere vi gikk hjem?

Vel hjemme var det på tide med en god omgang med egen tid og egen pleie:

Belønning etter fottur Bryne -Stavanger

Hvem blir med neste gang?

-Kjell Arild

 

 

 

Tagged , , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.