Feil!- Av og til blir alt feil.

Feil er noe vi mennesker har gjort i alle år og kommer til å gjør så lenge jorden består. Noen feil er uskyldig og betydningsløse, mens andre andre feil får konsekvenser i en eller annen form.

Eg har gått og grublet på et innlegg om en feil eg gjorde i  begynnelsen av min diabetes karrière. I går kveld tikket det inn en melding på telefonen fra min søster som trengte hjelp. Det gjaldt hennes datter som tilfeldigvis har fått tildelt de samme utfordringene i livet som eg med diabetes. Min fordel er at eg har ca 35 år mer erfaring en ho har.

Feil skjer – spesielt nybegynnerfeil.

Problemet var et lavt blodsukker som hadde satt seg fast i kroppen og nektet å gi slipp. Den typen føling som koster alt av krefter og krever et enormt fokus for å kunne tenke logisk og fornuftig. Nok om det, dette er ikke et innlegg for å utlevere min søster og hennes datter. Det skal handle om en av mine feil.

Min episode hendte sommeren 1981 og eg var nybegynner når det gjelder å styre min egen sykdom. På den tiden gikk behandlingen ut på at all mat skulle veies og spises til nøyaktig satte tidspunkt hver dag, 5 ganger om dagen. . Når det gjelder det å måle blodsukker så var dette noe som det var begrensede muligheter til. Utstyret var såpass dyrt at det var restriksjoner så gjorde at det kun kunne måles 1 eller 2 ganger om dagen. Og de blodprøvene du tok var med nåler som gjorde at du hadde vondt i fingeren i minst en uke i etterkant.

Medisineringen var 1 eller 2 sprøyter med insulin daglig

Som du skjønner så var muligheten for et jevnt blodsukker og informasjon om kroppens tilstand meget begrenset.

Feil - nybegynnerfeil

Eg hadde nettopp fått diabetes og slett med følinger og dette tok vi opp med overlegen på sykehuset. Rådet vi fikk var å redusere insulindosen hver gang  eg fikk føling. Eg og mine foreldre gjorde som vi ble fortalt. Følingene fortsatte å komme og insulinmengden ble redusert til et nivå som ikke var langt fra ingenting.

Vindfjelltunet.

VI gjorde som legen hadde fortalt oss. Vi var ikke erfarne nok til  å se konsekvensene av det som legen hadde fortalt oss. Heldigvis så skulle eg en tur til Østlandet og på leir for barn med diabetes. Diabetesforbundet hadde på den tiden et leirsted som de kalte Vindfjelltunet. Her kunne barn som meg få tilbringe 2 uker med likesinnede. Når eg ankom så var eg en meget sløv og sliten gutt som orket lite og pisset i et kjør. Lite viste eg at eg var på vei inn i en tilstand som i verste fall kunne endt med koma og døden.

Feil. VI gjør alle feil.

På Vindfjelltunet var det erfarne diabetikere som passet på oss. Disse så fort hva som var galt med meg og kjørte opp insulindosene mine til et fornuftig nivå. Før eg viste ordet av det så følte eg at kreftene var på vei tilbake og eg var meg selv igjen. De ga meg også noen gode råd på veien for å bekjempe følinger og andre utfordringer. Råd som i dag er en selvfølge for meg å følge. Enkle råd som for eksempel å få i seg nok mat når mann skal drive med fysisk aktivitet.

Av og til så er de beste rådene man får fra folk rundt deg og ikke av de som skal være fagfolk. Leger gjør og feil og kommer til å gjøre det i all fremtid.

-Kjell Arild

Tagged , , , , , , , , ,

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.