Norge på langs. – Stig gir seg!

Stig gir seg!

Nå har vi vert på tur i en uke og dessverre sier kroppen til Stig stopp. Eg har nå vert med han og sett hvor mye han har kjempet for å komme så langt som vi har kommet. Han har en rå viljestyrke, det skal han virkelig ha honnør for. Men han, som meg ,vet at når kroppen sier stopp så er det stopp!

I og med at Stig reiser så reiser bror hans også. Det står en bil på Lillehammer som Stig treger hjelp til å få hjem. Dermed så er eg aleiene på ferden videre. Eg startet dette prosjektet aleiene og er nå tilbske til  utgangspunktet.

Stig, meg og bror hans

Spørsmålet blir hva nå?

Skal eg gi meg eller skal eg fortsette? Eg kjenner voldsomt på redselen for å bli aleine nå. Når eg planla dette så eg ikke for meg at det skulle være så vanskelig å være aleine på tur. Eg har liksom altid vært en fyr som er vant med å klare meg aleine tidligere. Men eg er nok mer avhengig av mennesker rundt meg en eg er klar over.

Trondheim ligger ikke så mange mil fremme, eg må vel klare å  komme meg dit aleine. Eg kjenner det er viktig for meg å kunne vandre inn i Nidarosdommen og får Olavbrevet som et bevis på at eg har vandret Pilegrimsleden.

Hva slags planer har du de neste dagene? Har du lyst å bli å vandre litt mot Trondheim fra Oppdal? Har du en seng til en vandrer som går forbi deg?

Eg har erfart verdien av å ha folk rundt meg og er er nok mer sosial en eg er klar over. Eg tror at om du vil bli med et stykke så skal vi nok klar å skape minner for livet.

En ting er eg sikker på. Eg, Stig og Øyvind har skapt minner for livet. Det har vert en utrolig kjekk uke og nå er eg spent, og redd, for hva neste uke bringer.

-Kjell Arild

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.